Lebesby kommune
Lebesby kommune, Davvesiidda gielda (samisk) eller Lebespyyn komuuni (kvensk), ligger i Øst-Finnmark grensende i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Administrasjonssenteret er Kjøllefjord der om lag 70% av kommunens innbyggere er bosatt. Nærmeste flyplass er Mehamn lufthavn i nabokommunen Gamvik. Kommunen består av et areal omfattende 3 459km2.
​
Antall innbyggere har vist en svak nedgang over de siste årene og i 2023 var innbyggerantallet i overkant av 1 200.
Fiskeri og havbruk er de viktigste næringene i kommunen som er kalt for «smolthovedstaden» med to viktige produksjonsanlegg for smolt knyttet opp mot fiskeoppdrettsnæringen. Kommunen har også et aktivt landbruk og landbruksmiljø.
Gamvik kommune
Gamvik kommune eller GáÅ‹gaviikka gielda (samisk) eller Kammevuonon kommuun (kvensk), er beliggende i Øst-Finnmark og kommunen består av tettstedene Mehamn, Skjånes, Langfjordnes, Nervei og Gamvik. Kommunen grenser mot nabokommunene Lebesby i vest og Tana i sør. I øst avgrenses kommunen av Tanafjorden. Administrasjonssentrum er Mehamn, der også Mehamn lufthavn ligger. Gamvik kommune består av et areal på 1 416km2.
​
Innbyggertallet har de senere år vært rimelig stabilt i overkant av 1 000 personer. Flertallet av innbyggerne bor i administrasjonssenteret i Mehamn. Den viktigste næringen i kommunen har alltid vært fiskeri og området ble først bosatt grunnet gode havneforhold og nærhet til fiskefeltene
For turisme og opplevelser kan begge vertskommunene tilby et bredt spekter av aktiviteter med rikelige muligheter for spennende friluftsopplevelser. Innenlands områdene består av frodig skog, vann og langstrakte vidder med gode tur-, fiske- og jaktopplevelser. I kystområdene kommer man i nær kontakt med storhavet og spennende fiskevær.
​​
Begge vertskommunene har et lavt og svakt synkende innbyggerantall med ønske om å etablere nye attraktive arbeidsplasser og forbedre kvaliteten på kommunale tjenester. Arbeidet med prosjekter innenfor fornybar energi er et viktig element i dette bildet.
Ett felles prosjekt for begge kommuner
Det foreslåtte planområdet utgjør omtrent 60km2 og er beliggende i grenseområdet mellom de to kommunene. Planområdet består i stor grad av landskap og sammenhengende naturområder med urørt preg og utgjør et felles ferdsels-, fritids- og rekreasjonsområde for innbyggerne i de to kommunene. Interessene knyttet til reindrift og vern av kultur og miljø er også i stor grad sammenfallende for de to kommunene. For begge kommunene er kommuneplanenes arealdel avsatt til landbruks- natur og frilufts formål samt reindrift (LNFR).
Generelt vil utbygging av vindkraft bidra til verdiskapning, økte kommunale inntekter og arbeidsplasser i den enkelte vertskommune. Nabokommuner vil i noen grad kunne ta del av dette i den grad det eksisterer eller kan skapes et felles arbeidsmarked mellom kommunene, men i det store og hele, vil den økonomiske verdiskapningen og arbeidsplassene, tilfalle den enkelte vertskommune.
De negative effektene av naturinngrepet vil ofte kunne påvirke nabokommunen like mye som vertskommunen. Spesielt gjelder dette i nabokommuner der det aktuelle planområdet nettopp er beliggende i grenseområdet mellom to kommuner, og der bruks- og miljøinteressene også berører innbyggere i nabokommunen.
For Arktis Energi har det derfor vært viktig å utforme et balansert og helhetlig tiltak som omfatter begge kommunene som sammen utgjør Nordkynhalvøya. På den ene siden gjelder dette fordelingen av muligheter for verdiskapning, arbeidsplasser og kommunalt inntektsgrunnlag. Like mye gjelder det fordelingen av de naturmessige inngrepene knyttet til arealbeslag, turbintetthet, infrastruktur og andre natur- og samfunnsmessige påvirkninger. Utbygging av vindkraft påvirker positivt for noen og negativt for andre, og derfor er det viktig at fordeler og ulemper balanseres slik at begge kommuner får en rimelig andel av fordelene og at dette dermed kommer alle innbyggerne på Nordkyn til gode.
Arktis Energi ønsker å legge til rette for et interkommunalt samarbeid i utforming og gjennomføring av planarbeidet. Dette vil gi en sterkere regional gjennomslagskraft og en nødvendig koordinering på tvers av kommunegrensene. Samtidig vil det gi en bedre samlet utnyttelse av plankompetansen i de to kommunene med et større fagmiljø som skal ivareta kommunenes behov og utfordringer. Fravær av
samordning kan ellers føre til fragmenterte løsninger på felles områder som natur og arbeidsmarked.
Lokal verdiskapning
Ringvirkningene fra vindkraftanlegget og hydrogen/ammoniakk produksjonen vil være betydelige for begge vertskommuner i form av arbeidsplasser, økte inntekter og andre indirekte effekter fra sidestrømmer relatert til videreforedling av den fornybare vindkraften.
Dette er nærmere omtalt i avsnittene nedenfor.
Arbeidsplasser og aktivitet
Bygging og drift av vindkraftverket
Gamvik kommune er planlagt som logistikksenter for mottak av turbiner og komponenter for bygging av vindkraftanlegget. Det planlegges også at driftssentralen for vindkraftverket etableres i Mehamn.
​
Bygge- og anleggsfasen vil innebære en betydelig aktivitet. Erfaringer fra tilsvarende prosjekter tilsier at det i en byggefase på opp mot 3 år vil være behov for 400-500 årsverk innenfor anlegg/infrastruktur, varer og tjenester, servicetilbud med mer. Dette vil gi et betydelig oppsving for lokale og regionale bedrifter som kan levere denne type tjenester.
På lengre sikt vil driften av vindkraftanlegg kreve om lag 10-15 personer som er involvert i overvåking, service og vedlikehold. Antallet vil variere noe i forbindelse med service- og vedlikeholdskampanjer. Tiltakshaver vil være bevisst på at arbeidet i størst mulig grad utføres av lokalt og regionalt personell gjennom et samarbeid med turbinleverandøren. Foruten de ansatte som er involvert direkte i driften av vindkraftverket, forventes det at anlegget løpende vil sysselsette et betydelig antall personer innenfor anlegg/infrastruktur, varer og tjenester, service tilbud med mer.
​
Bygging og drift av hydrogen/ammoniakk anlegget
Verdiskapingen for lokalt og regionalt næringsliv vil bli forsterket ved at det samtidig med vindkraftanlegget blir etablert et anlegg for foredling av kraften til hydrogen og ammoniakk (P2XFloater). Det flytende produksjonsanlegget for hydrogen/ammoniakk er planlagt å ligge i Kifjorden i Lebesby kommune, om lag 4,5 kilometer i sørlig retning fra kommunesenteret i Kjøllefjord.
Selve byggingen av produksjonsanlegget vil i stor grad foregå ved et stort internasjonalt verft og dermed vil effekten av byggeprosjektet på lokalt nivå være av mindre betydning. Imidlertid vil det i oppstartsfasen være behov for personell og tjenester innenfor elektro, prosess, anlegg/infrastruktur i forbindelse med forberedelser av kai, molo, fortøyningssystemer, igangkjøring av prosessanlegg og så videre.
​
Når anlegget kommer i regelmessig produksjon anslås et behov på om lag 50-75 personer for å håndtere driften av anlegget inkludert lossing av ammoniakk fra produksjonsskip til mindre frakteskip som i sin tur forestår frakten til sluttkunde. Arbeidsplassene på produksjonsanlegget vil kreve personell med utdanning, interesse og kompetanse innenfor prosessanlegg, automasjon, IT, gasshåndtering- og logistikk og liknende.
Både på Nordkynhalvøya og i regionen for øvrig, finnes det en rekke mindre industri-, anleggs- og handelsbedrifter som vil være aktuelle leverandører til både vindkraftverket og anlegget for produksjon av hydrogen/ammoniakk. Dette gjelder spesielt entreprenører, industri- og handelsvirksomheter innenfor elektro, rør og automasjon, samt servicesektoren med hoteller, restauranter og servering. Prosjektet forventes derfor å få stor direkte og indirekte betydning for denne type virksomheter.
​
Videre vil produksjonen av hydrogen og ammoniakk innebære at det produseres attraktive sidestrømmer som varme og okysgen som står beskrevet her:
Direkte økonomiske effekter
Vertskommunenes forventede inntekter fra vindkraftanleggene er betydelige. Med utgangspunkt i det foreslåtte prosjektet på 600MW og en forventet årsproduksjon på ca. 2,5TWh vil de samlede inntekter for vertskommunene ligge i størrelsesorden 159 millioner kroner per år. Dette består av ulike produksjonsbetingende avgifter og eiendomsskatt. I tillegg til forventes omtrent 5,8 millioner å tilfalle fylket gjennom naturressursavgiften.
I tillegg vil det også tilkomme en eventuell grunnrenteskatt på vindkraft. Videre er prosjektets eierselskap, Arktis Energi AS registrert lokalt og vil bidra med ordinære skatteinntekter i årene som kommer.
Et samlet årlig inntektsnivå i størrelsesorden 159 millioner vil innebære en potensiell inntekstvekst på hele 23% for de to vertskommunene som i 2023 hadde et samlet inntektsgrunnlag på om lag 440 millioner, inkludert overføringer fra staten.
Produksjonsavgiften på 2,3 øre/kWh (2024) er den største komponenten i inntektsgrunnlaget og utgjør om lag 57,8 millioner kroner årlig. Eiendomsskatten som over årene vil være svakt fallende etter hvert som anlegget nedskrives, vil utgjøre om lag 49,7 millioner kroner ved en skattesats på 0,7%. I tillegg vil naturressursavgiften som utgjør 1,3 øre/kWh (2024) utgjøre om lag 32,7 millioner hvorav omtrent 31,5 millioner kroner går til vertskommunene.
​
Inntektene som beskrevet ovenfor vil i hovedsak bli fordelt mellom de to vertskommunene basert på endelig turbinfordeling og faktisk produksjon fra disse.
​
Finnmarkseiendommen (FeFo) eier og forvalter grunn og naturressurser i samsvar med Finnmarkslovens over et område som tilsvarer 95% av alt areal i Finnmark. I tillegg til å forvalte dette området skal FeFo bidra til god samfunnsutvikling, styrke kulturmangfold og identitet samt gi økt verdiskapning og eierskap i Finnmark.
​
Arktis Energi AS vil inngå en langsiktig avtale om bruk av planområdet for bygging og drift av vindkraftverket og vil betale en årlig leie for bruken av arealet. Økte inntekter vil skape et bedre grunnlag for at FeFo aktivt kan forvalte sine eiendommer etter formålet og til beste for Finnmarks innbyggere.
​
Regjeringens forslag til tilskudd for natur- og friluftsmål
I revidert nasjonalbudsjett for 2024 foreslår Regjeringen å sette av 0,1 øre per kWh til natur- og friluftsformål samt 0,1 øre per kWh til reindrift i områder der «vindkraften har negative konsekvenser for reindriften». I kommuner uten reindrift vil 0,2 øre per kWh gå til natur- og friluftsformål. Dette vil være et direkte tilskudd fra staten til vertskommunene og reindriften. For Oksefjorden vindkraftverk vil dette innebære at kommunen får et tilskudd på 2,5 millioner øremerket natur- og friluftsformål, mens reindriften vil motta 2,5 milloner som kompensasjon for ulemper påført gjennom vindkraftverket.